Banker omfatter forretnings- og sparebanker, samt utenlandske bankers filialer i Norge. Bankenes virksomhet er regulert ved egne lover. De har ifølge banklovene enerett til å finansiere sin virksomhet ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av innskytere. Dette innskuddsmonopolet skiller banker fra andre kredittinstitusjoner.
Bankene er videre karakterisert ved at de som oftest har et mer allsidig tjenestespekter enn andre kredittinstitusjoner. Virksomheten omfatter blant annet kapitalformidling (bankene mottar innskudd fra de som har ledig kapital og plasserer midlene som utlån til de som har behov for midler), betalingsformidling (bankene overfører penger via bankgiro/postgiro, sjekker, remisser, remburser etc. fra en avsender til betalingsmottaker) og valutaomsetning.
Bankenes virksomhet er underlagt et omfattende regelverk. Det stilles detaljerte krav til stiftelse, vedtekter og aksjekapital/grunnfond i banklovene og Kredittilsynets forskrifter. Det stilles også krav til deres likviditet, egenkapital, omfanget av samlet kreditt til enkeltkunder og beholdning av aksjer og obligasjoner. Videre må bankene være tilknyttet enten Forretningsbankenes eller Sparebankenes sikringsfond.
I forbindelse med liberaliseringen av kredittmarkedet og økt vekt på verdipapirmarkedet har skillelinjene mellom banker og andre finansinstitusjoner blitt mindre. Blant annet har det foregått fusjoner mellom banker, kredittforetak er omdannet til banker, og forskjellen mellom bank- og forsikringsvirksomhet er redusert.