I 2006 vil vi se de første årsregnskapene avlagt etter IFRS for norske børsnoterte selskaper. Det er kun konsernregnskapet som må baseres på IFRS. Selskapsregnskapene kan avlegges etter IFRS eller etter norsk god regnskapsskikk.
Vi opplever stadig større fokus på kvalitet i regnskapsrapporteringen. De første tilbakemeldinger fra Kredittilsynets Regnskapstilsyn indikerer at kvaliteten i regnskapsrapporteringen etter IFRS må bli bedre. PwCs egne undersøkelser i Norge og UK bekrefter at mange selskaper har gitt mangelfull informasjon om overgangen til IFRS og at få fulgte standarden for delårsrapportering (IAS34) i 2005. Selskapenes årsregnskaper for 2005 vil forhåpentligvis vise den nødvendige kvalitetsforbedring.
Mange selskaper i Europa og Norge har vist god progresjon i konverteringen til IFRS, men få har tatt steget med å integrere IFRS i virksomheten. Selskapene står nå overfor muligheten til å trekke det beste ut av konverteringsprosjektet. Det handler om å oppnå kvalitet og effektivitet i løpende rapportering samt god styring og kontroll. Noen ”gevinster” fra konverterningsprosjektet kan være:
- Oppgradering av rapporterings- og økonomimanual
- Oppgradering av dokumentasjon av interne kontrollrutiner
- Økt fokus på regnskap
Regnskapskatastrofene særlig i USA, men også her hjemme, setter stadig større fokus på ledelsens og styrets ansvar. Kompleksiteten er større i IFRS enn i norsk god regnskaapsskikk. Vi tror at flere selskaper vil erfare at ved avleggelse av regnskap etter IFRS, må styret og ledelsen involveres mer og tidligere i prosessen. Etter IFRS er det plikt til å redegjøre i årsregnskapet om ledelsens skjønnsutøvelse, herunder ledelsens vurdering i forbindelse med prinsippvalg og kilder til usikkerhet i estimater. Denne plikten tydeliggjør ledelsens vurderinger og ansvar på regnskapsområdet.
