Hvis selskapet velger å offentliggjøre tidligere offentliggjort finansiell informasjon, slik informasjonen ble offentliggjort under tidligere GAAP (NGAAP), så kan de velge mellom å vise finansregnskapet ved å bruke ”bridge approach” – i de tilfeller hvor det ”gamle” og det ”nye” regnskapsformatet er tilstrekkelig sammenlignbart, eller hvis det ikke er tilfellet, kan de gi informasjon om finansregnskapet etter NGAAP på separate sider.
I vår undersøkelse har vi tatt for oss IFRS informasjon rapportert til markedet enten i 4. kvartal 2004, årsregnskapet for 2004, i egen børsmelding eller i selve 1. kvartalsrapporten.
Gitt informasjon før første rapportering etter IFRS?
Oslo børs anbefalte i et eget børssirkulære (nr. 1/2005) de børsnoterte selskapene å offentliggjøre kvalitetssikret, kvantitativ informasjon om overgangen før første rapportering etter IFRS for at overgangen til IFRS skal gå så smidig som mulig, uten å skape unødige forstyrrelser i markedet. Første rapportering etter IFRS er 1. kvartal 2005. Oslo Børs presiserte i børssirkulæret viktigheten av at markedsaktørene tidsnok får tilstrekkelig informasjon.
Vi har valgt å se på hvor stor andel av selskapene som har fulgt Oslo Børs sin anbefaling på dette området. For at informasjonen skal regnes med, så har vi satt som kriterium at selskapet har gitt børsmelding senest dagen før delårsrapporteringen, at informasjonene er kvantitativ, og at de har gitt informasjon om overgangens effekt på egenkapitalen. Vi har observert at en del av selskapene bare har kommet med informasjonen dagen før delårsrapporten. Det er tvilsomt om dette kan regnes som ”tidsnok”.
Av de 134 selskapene i undersøkelsen som har gått over til IFRS så har 95 (70%) gitt informasjonen om overgangen før første kvartals rapporten for 2005. De øvrige 39 selskapene har gitt informasjonen sammen med delårsrapporten. Vi har sett på når de som har gitt informasjonen i forkant av delårsrapporteringen har offentliggjort denne informasjonen, og vi har funnet følgende fordeling:
Det vil si at i tillegg til de 39 selskapene som har gitt informasjonen samme dag som delårsrapporten, så er det ytterligere minst 17 selskaper som har gitt informasjonen om overgangen til IFRS så sent til markedet, at de ikke har rukket å absorbere denne informasjonen før delårsrapporten for 1. kvartal 2005 ble offentliggjort.
Av de 95 selskapene som har gitt informasjon i forkant av delårsrapporten så har 76 gitt informasjonen i egen børsmelding, mens 19 har gitt informasjonen sammen med Årsrapporten for 2004 eller fjerdekvartals rapport for 2004. 70%
Så mange som 56 selskaper har ikke fulgt Oslo Børs sin oppfordring på dette området, men ventet med å gi informasjon om effektene av overgangen til dagen før, eller samme dag som fremleggelse av delårsrapporteringen. Dette medfører at markedsaktørene ikke har fått anledning til å absorbere informasjonen om overgangen før de får informasjonen om første kvartal 2005.
Over 50% av selskapene i undersøkelsen har ikke satt opp en lett tilgjengelig avstemmingstabell som viser endringen på egenkapitalen i åpningsbalansen (1. januar 2004). De fleste selskapene har imidlertid gitt tilstrekkelig informasjon til at vi har klart å finne frem til effekten på egenkapitalen, og hvilke poster som påvirkes. For 8 selskaper har det ikke vært mulig å identifisere effekten på de ulike balansepostene, og disse er ikke med i den videre undersøkelsen.
Det er stor variasjon på kvaliteten på den informasjonen de ulike selskapene har gitt i forkant av 1. kvartals rapporteringen. Noen har gitt mye og utfyllende verbal informasjon, samt satt opp egen avstemming av egenkapitalen, både 01.01.04, og 31.12.04. Andre har gitt god informasjon, men ikke avstemt egenkapitalen 01.01.04, mens en tredje gruppe har gitt lite informasjon rundt hva endringene skyldes.
Egenkapital effekt i åpningsbalansen pr 1. januar 2004
Overgangen til IFRS har hatt ulik effekt på egenkapitalen til de forskjellige selskapene. Nettoeffekten på egenkapitalen i åpningsbalansen varierer for selskapene i undersøkelsen fra 0-127 %. Selv om mange balanseposter påvirkes, er ikke alltid nettoeffekten på egenkapitalen så stor for mange. Dette skyldes delvis at selskapene i overgangsreglene har mulighet til å ”jevne ut” noen av de negative effektene ved å bl.a. skrive opp enkelt driftsmidler på overgangstidspunktet til virkelig verdi. Det er derfor mest interessant å se på brutto effektene som er betydelig større.
Vi har valgt å se på bruttoeffekten på de regnskapspostene som flest av selskapene har oppgitt å ha effekt på egenkapitalen, og som vi synes er mest interessante:
• Pensjon (88 selskap, 78%)
Pensjoner er et område hvor vi i utgangspunktet forventer at de fleste av selskapene i undersøkelsen får endringer, på grunn av reglene i IFRS som innebærer at et stort antall selskaper har nullstilt alle uamortiserte estimatavvik (korridoren). I tillegg kommer det endringer som følge av bruk av mer presise økonomiske forutsetninger, bl.a. diskonteringssatsen som etter norsk praksis har ligget for høyt. Det er således ikke overraskende at en stor andel av selskapene har fått en effekt på pensjoner.
Vi har sett på kvantitativ effekt for de 30 selskapene på Oslo Børs med størst markedsverdi4 (justert for de som ikke har rapportert 1. kvartal innen 13. mai og de som ikke går over på IFRS i 2005).
For ett år siden var det mange som mente at innføring av IFRS ville få store konsekvenser for en rekke norske selskaper, men vår undersøkelse viser at effektene på egenkapitalen forårsaket av pensjoner likevel ikke har vært så store som mange forutså for et år siden. 23 av selskapene5 har oppgitt at de har fått en reduksjon i egenkapitalen som knytter seg til pensjon. Et selskap har fått redusert egenkapitalen med 32%, ett med 15% og tre med 11-12%. De øvrige har fått en reduksjon på mellom 1-10%. I kroner så er det 3 selskaper som har fått redusert egenkapitalen med mer enn en milliard som følge av korrigering av pensjoner.
• Varige driftsmidler, biologiske eiendeler og investeringseiendom (34 selskap, 27%)
Når det gjelder varige driftsmidler, biologiske eiendeler og investeringseiendom så var forventningen at økt bruk av virkelig verdi ville påvirke egenkapitalen for selskapene. Igjen har vi sett på kvantitativ effekt for selskapene med størst markedsverdi.
Den klart største effekten vi ser skyldes at mange har benyttet seg av valgmuligheten på overgangstidspunktet (1. januar 2004) til å regnskapsføre de driftsmidler man ønsker til virkelig verdi som en engangseffekt (regelen kom som følge at det var ansett som meget tidkrevende for selskapene å innhente historiske kostpriser for ulike deler av et driftsmiddel dersom driftsmiddelet ikke allerede var dekomponert i ulike deler med ulik avskrivningsplan).
6 av selskapene6 har oppgitt at de har fått endringer som følge av endringer i avskrivningsplaner, avskrivningsgrunnlag inkl. hensyntagen til fjerningskostnader og tidligere oppskrivninger for de enkelte driftsmidler. Ett selskap reduserte egenkapitalen med 19% som følge av tilbakeføring av en tidligere oppskrivning. 2 selskaper fikk en økning i egenkapitalen på 10 % som følge av lavere avskrivningsgrunnlag og større grad av dekomponering av de ulike driftsmidler. Kun 2 selskap har rapportert at det er korrigert for fjerningskostnader.
8 av de 30 selskapene har benyttet seg av muligheten til å vurdere enkelte driftsmidler til virkelig verdi pr 1. januar 2004. Ett selskap rapporterer en oppskriving som resulterer i 55% økning i egenkapitalen, mens et annet selskap rapporterer nedskrivning som reduserer egenkapitalen med 54%.
2 selskaper rapporterer økning i egenkapitalen knyttet til virkelig verdi på biologiske eiendeler, men ikke på mer enn 1%.
• Goodwill (18 selskap, 14%)
6 av selskapene6 oppgir at de har fått en endring i egenkapitalene i åpningsbalansen som knytter seg til behandlingen av goodwill. 3 har fått en marginal økning i egenkapitalen, mens 1 selskap rapporterer en netto økning på 8% i egenkapitalen som følge av endringer i goodwill. Dette skylds hovedsakelig inntektsføring av negativ goodwill som ikke kan balanseføres etter IFRS. Øvrige endringer utgjør ikke mer enn 1% av egenkapitalen til selskapene det gjelder.
• Finansielle instrumenter (17 selskap, 13%)
Det er kun 6 av selskapen6 som har oppgitt at de har fått endring i egenkapitalen i åpningsbalansen pr 1. januar 2004, som følge av behandlingen av finansielle instrumenter. Det at så få selskaper har identifisert forskjeller på dette området, skyldes at det er frivillig om man ønsker å omarbeide sammenligningstallene som gjelder finansielle instrumenter( IAS 32 og IAS 39)7 .
Ett av selskapene som har identifisert endringer på dette området har fått endringer som både øker (1%) og reduserer (2%) egenkapitalen til selskapet. Det andre selskapet har fått en endring på under 1%. En foreløpig analyse av finansnæringen tyder på at endringer som følge av regnskapsføring av finansielle instrumenter etter IFRS ikke er betydelig (0% -7% effekt på egenkapitalen. Vi presiserer at dette er foreløpige tall)
Resultateffekt på 2004 regnskapet
Hvilken effekt har overgangen hatt på resultatet for 2004? Overgangen til IFRS har også påvirket 2004 årsresultat for de fleste av selskapene i undersøkelsen8 .
63 % av selskapene i undersøkelsen har en resultatendring på mindre enn +/- 20 % sammenlignet med regnskapene for 2004 etter norske regler (NGAAP) . Det er ett selskap som har fått redusert resultatet med mer enn 100 % sammenlignet med NGAAP, mens 13 selskap har fått forbedret årsresultatet for 2004 med mer enn 100 % som følge av overgangen til IFRS. Disse selskapene er fordelt innenfor en rekke bransjer, og det er ingen bransjer som skiller seg klart ut.
Av de 13 selskapene som har fått forbedret årsresultatet med mer enn 100% i 2004 så ser vi at 10 av selskapene har fått reduserte kostnader som følge av at goodwill ikke skal avskrives etter IFRS. Reduksjonen i goodwillavskrivninger utgjør 82,7 % av forbedringen av årsresultatet som disse 13 selskapene opplever totalt sett. Videre så har 3 selskaper fått redusert kostnader knytte til avskrivning av driftsmidler etter overgangen til IFRS. Disse selskapenes kostnadsreduksjon utgjør 14,4 % av resultatforbedringene til disse 13 selskapene. Videre så ser vi at disse 13 selskapene generelt har fått en økning i pensjonskostnader og skattekostnader i 2004. Et selskap har oppgitt at en endring i prinsippet for inntektsføring har forbedret resultatet i 2004 med MNOK 51. Et annet selskap har store resultatforbedringer knyttet til finansielle instrumenter som regnskapsføres til virkelig verdi.
Det ene selskapet som har fått årsresultatet redusert med over 100% har hovedsakelig begrunnet reduksjonen med en økt kostnad i forhold til ” Certepartihyre” knyttet til et skip.
En effekt man må forvente etter overgangen til IFRS er at selskapene vil oppleve større svinginger i resultatet. Grunnen til at det må forventes er at selskapene i større grad bruker virkelig verdi. I motsetning til NGAAP hvor virkelig verdi ble benyttet kun i liten grad.
Hvilken oppstillingsplan har selskapene valgt for resultatregnskapet?
IAS 1.88 gir selskapene valg mellom bruk av artsoppstilling eller funksjonsoppstilling. Standarden sier at selskapene bør velge den oppstillingsplanen som gir informasjon som er pålitelig og mest relevant. 85% av selskapene i undersøkelsen har valgt en ren artsoppstilling av resultatregnskapet, og 12% en blanding mellom art og funksjon. Det vil si at det kun er 3% av selskapene som har valgt en ren funksjonsoppstilling.
Virker det fornuftig? I andre land, hvor funksjon har vært tillatt lenge så bruker majoriteten av selskapene funksjonsoppstilling. Mange selskap anser funksjon å være en mer hensiktsmessig oppstillingsplan da funksjonsinndeling for mange reflekterer hvordan de styrer og følger opp virksomheten. Vi ville trodd at man skulle vært nærmere den fordelingen som finnes i andre land.
Valg av funksjonsoppstilling krever vanligvis en omleggelse av kontoplanen. Hvis man velger funksjon, må artsoppstillingen opplyses i noter. Begge disse forholdene medfører merarbeid for selskapene. Det kan ha påvirket valget virksomhetene har tatt, slik at færre virksomheter har valgt funksjonsoppstilling, enn det ville vært om man hadde valgt ut i fra et mer ”nøytralt” utgangspunkt. Vi ser ikke bort fra at det i løpet av noen år vil være flere selskap som skifter til en funksjonsoppstilling.
Et interessant spørsmål blir hva det gjør med sammenlignbarheten mellom foretak i samme bransje i Norge og på tvers av landegrensene at man ikke velger den samme oppstillingsplanen.
Utvidet analyse av utvalgte temaer
Vi har valgt ut noen temaer som etter vår mening er spesielt interessante. For disse har vi gjennomført en nærmere analyse. Når vi nedenfor omtaler de ulike endringene som har skjedd i selskapene har vi ikke gjort noen grundig faglig vurdering av informasjonen, vi har kun gjengitt den informasjonen selskapene selv har gitt i forbindelse med overgangen. I denne delen av undersøkelsen har vi med et utvalg bestående av 62 selskaper, som representerer alle de ulike bransjene som er registrert på Oslo Børs, heretter benevnt utvalget. Selskapene i utvalget er blant de største i sine representative bransjer9.
IFRS 1
IFRS 1 har en del konkrete krav til hva det skal gis opplysninger til innen 1. rapportering etter IFRS. Dette omfatter: egenkapitalavstemming pr 1/1-04, 31/3-04, 31/12-04 og 31/3-05, og avstemming av resultatet for følgende perioder: 1. kvartal 2004, årsresultat 2004 og 1. kvartal 2005. Av selskapene i utvalget er det 45 selskaper (71%) som oppfyller alle kravene i IFRS 1. De øvrige 17 selskapene mangler en eller flere av opplysningene som kreves. Som det fremgår av tabellen under så er det 5 selskaper som ikke har avstemt egenkapitalen pr 1 januar 2004. Det tilsvarende tallet for 31.03.04 er 8 selskaper. Pr 31.12.04 har alle selskapene med en egenkapitalavstemming. Det er også mange selskaper som ikke har vist en sammenhengen mellom resultatet etter IFRS og NGAAP. De fleste av disse har valgt å oppgi resultatet kun etter IFRS. Et av selskapene har imidlertid kun gitt årsresultat for 2004 etter NGAAP, og ikke etter IFRS.
Endringer i goodwill
I utvalget er det 11 selskaper som har foretatt endringer i goodwill i sin åpningsbalanse per 1.1.2004. Justeringer på goodwill knytter seg til en rekke forhold, hvor en er reklassifisering til immaterielle eiendeler, en annen er at selskapet har gjennomført nedskrivning og en tredje begrunnelse at selskap har nullstilt negativ goodwill.
IAS 39
IAS 39 omhandler den regnskapsmessige behandlingen og måling av finansielle instrumenter og skal implementeres fra 1.1.2005. Denne standarden er ikke gitt med krav om tilbakevirkende kraft, og det store flertall av selskaper i vårt utvalg har derfor ikke utarbeidet sammenlignbare tall for 2004 med hensyn til finansielle instrumenter.
I utvalget som vi har fokusert på fremkommer det seks selskaper som har implementert IAS 32 og IAS 39 fra og med 1.1.2004 (kun et finansforetak i utvalget som har implementert IAS 32 og 39 fra og med 1. januar 04). To selskaper i utvalget forklare endringer foretatt i forhold til NGAAP ved revaluering av aksjer og obligasjoner til virkelig verdi under IFRS. For et selskap fremkommer det at endringen under IFRS skyldes at verdien knyttet til terminkontrakter synliggjøres ved at urealisert gevinst og tap reflekteres i regnskapet. Vurdering av derivater og sikringsinstrumenter til virkelig verdi er oppgitt av et selskap som bakgrunn for endringen i forhold til tidligere rapporterte tall under NGAAP. Et siste selskap har oppgitt at de har valgt å benytte IAS 32 og IAS 39, men selskapet har ikke kommentert effektene dette har på regnskapet.
Varige driftsmidler (inkludert biologiske eiendeler og investeringseiendom)
22 selskaper i utvalget har foretatt endringer av varige driftsmidler ved overgang til IFRS. IAS 16 er standarden for varige driftsmidler. I denne fremkommer det at avskrivningsgrunnlaget til et driftsmiddel skal hensynta residualverdien og fjerningsutgiften på driftsmidlet, noe som kan medfører en endring av balanseført verdi. Dette gjør seg spesielt gjeldende innen shipping- og offshore bransjene. Selskaper som opererer innen offshore og shipping har etablert residualverdier som er basert på markedsverdier for ”scrapping” på rapporteringsdagen fratrukket kostnader for avhending. ”Docking expense” har blitt reklassifisert som eiendel.
To selskaper i utvalget har revurdert og omklassifisert sine eiendeler som følge av at biologiske eiendeler, som skog og fisk, i henhold til IAS 41 skal vurderes til virkelig verdi. Dette har i begge tilfellende ført til en økt balanseført verdi.
Se for øvrig avsnitt om varige driftsmidler tidligere i artikkelen for mer informasjon.
Lavere utsatt skattefordel
Vi finner dette temaet interessant, fordi det ikke burde vært noen reduksjon av utsatt skattefordel isolert sett etter IFRS, jamfør NGAAP. Standarden er den samme. Det at enkelte selskaper allikevel har funnet det nødvendig å redusere utsatt skattefordel etter IFRS tyder på at fortolkning og praksis etter NGAAP muligens har vært noe annerledes enn det man finner i standarden.
I vårt utvalg er det 5 selskaper som har foretatt en reduksjon av utsatt skattefordel som følge av IFRS implementeringen. To av selskapene har ikke oppgitt noen begrunnelse for reduksjonen i utsatt skattefordel. De tre gjenværende selskapene oppgir at årsaken til en reduksjon av utsatt skattefordel er som følge av at reglene for balanseføring av utsatt skattefordel er strengere under IFRS og således tilfredsstiller ikke konsernet lengre kravet til balanseføring av utsatt skattefordel.
Leasing
Også når det gjelder leasing er standarden etter IFRS og etter NGAAP i utgangspunktet den samme. Det at flere selskaper finer det nødvendig å reklassifisere leasing kontrakter skyldes sannsynligvis at man tolker IFRS strengere enn det man har gjort i norsk praksis.
I utvalget som er gjennomgått er det kun fire selskaper som har gjort justeringer i forbindelse med leasing kontrakter. To av selskapene har reklassifisert operasjonell lease til finansiell lease og dette medfører en økning av balanseført verdi driftsmidler. Et selskap oppgir at dets leasing portefølje i henhold til NGAAP har blitt reversert under IFRS regime uten nærmere forklaring. Et siste selskap har gått fra ”Income based to expense straight line depreciated”. Det kan tyde på at disse har gått fra kontantprinsippet til regnskapsprinsippet, none som også burde vært gjort etter NGAAP. Videre forklaringer til endringen foreligger ikke.
Spesielle bransjer
Vi har valgt å se nærmere på bransjene IT og Finans, da vi forventer at det kan være en del spesielle forhold i disse bransjene.
IT-bransjen
Det er 40 selskaper som er registrert som IT selskaper på Oslo Børs. Av disse så er det kun ett som ikke har levert rapport for første kvartal på det tidspunktet undersøkelsen ble avsluttet, videre så er det et selskap som ikke har gått over til IFRS, på grunn av at selskapet rapporterer etter USGAAP. Vårt utvalg består således av 38 selskaper.
Av IT selskapene er det ingen som har registrert endringer i åpningsbalansen knyttet til driftsmidler eller investeringer i tilknyttede/datter selskaper, finansielle instrumenter eller fjerningsforpliktelser. Det kan ikke sies å være spesielt overraskende ut i fra bransjen.
Ved å se på hvilke effekter de ulike selskapene innen denne bransjen har på åpningsbalansen så ser vi at de er overrepresentert i forhold til alle selskapene på Oslo Børs i forhold til effekter knyttet til employee benefits, IFRS 2 samt forskning og utvikling. I tillegg er det flere selskaper innen denne bransjen som har registrert endringer i goodwill, sammenlignet med det totale utvalget.
Det er 20 av de 38 selskapene innen denne bransjen som har opplyst at de har fått endringer i åpningsbalansen som gjelder pensjon. Når det gjelder forskning og utvikling så er det tre selskaper som har oppgitt å ha endringer som gjelder det. Det ene selskapet har ikke gitt tall opplysninger om hvor stor effekten er av denne posten. De to selskapene som har gitt tallopplysninger har hatt ulike effekter; det ene selskapet har fått en økning i egenkapitalen på 1%, mens det andre har fått en reduksjon som er omtrent like stor.
Vi ser også at det er stor variasjon i hvor stor netto effekt de ulike selskapene i bransjen har på egenkapitalen i åpningsbalansen. Det varierer fra en reduksjon på 74% til en økning på 42%. Når det gjelder resultateffekter så viser disse ennå større variasjon, et selskap har en reduksjon i 2004 årsresultatet på 51%, mens et annet selskap har en økning av resultatet på nesten 2500%.
Finans
Det er 13 selskaper som er registrert som finansforetak på Oslo Børs. Av disse så er det 2 selskap som ikke har levert rapport for første kvartal på det tidspunktet undersøkelsen ble avsluttet, videre så er det 4 selskaper som ikke har gått over til IFRS, på grunn av at de ikke er konsern. Det innebærer at det kun er 7 selskaper med i utvalget, noe som er lite for å si noe om bransjen generelt. Ved å sammenligne disse 7 selskapene med alle selskapene i undersøkelsen så ser vi imidlertid at det er like mange av disse selskapene som har oppgitt at de har fått endringer som gjelder goodwill og driftsmidler som i undersøkelsen totalt. Det er færre av selskapene som har oppgitt at overgangen har medført effekter knyttet til pensjon (57% mot 78% for alle selskapene i undersøkelsen). Videre så er det flere av finansforetakene som har oppgitt at de har fått en endring i åpningsbalansen som knytter seg til finansielle instrumenter, enn for hele undersøkelsen (43% mot 13% for hele undersøkelsen). Det kan neppe sies å være overraskende da finansielle instrumenter er spesielt aktuelt for denne bransjen. – Analysen vil bli utvidet til å omfatte de selskaper som har grunnfondsbevis. Resultatene av denne blir offentliggjort senere. Se for øvrig foreløpig kommentar under pkt ”EK effekt i åpningsbalansen pr 1.1.2004”, finansielle instrumenter.
Oppsummering
(Noen overordnede inntrykk fra vår side)
Ut i fra våre undersøkelser mener vi det er grunnlag for å konkludere med at det er varierende kvaliteten på informasjonen som har blitt fremlagt fra selskapene når det gjelder overgangen til IFRS. Det er også grunn til å trekke frem at informasjonen ikke alltid er lett tilgjengelig og forståelig. Noen selskaper har gjort et veldig grundig arbeid, informasjonen er lett tilgjengelig, samt at endringer er gjort rede for. I andre selskaper er ikke alle krav oppfylt, og kvaliteten på den gitte informasjonen er mangelfull. Gjennomsnittet av selskapene har oppfylt de ulike kravene satt i overgangsstandarden og børsforskriften, men forklaringene på endringer er utilstrekkelige. Vi mener derfor at de fleste selskapene bør heve kvaliteten på informasjonen som er gitt før de kan anses å være i mål med overgangen til IFRS.
Når det gjelder den siste milepælen i forbindelse med overgangen til IFRS så gjelder den årsregnskapet 2005 (milepæl 4). Vi håper på at informasjonen som gi i tilknytning til årsregnskapet for 2005 er vesentlig bedre enn det som er gitt i denne runden.
1 Undersøkelsen ble avsluttet 13. mai 2005
2 Markedsverdier pr. 12 mai 2005
3 Omsetning i 2003
4 Markedsverdier pr 12. mai 2005
5 Av de 30 selskapene vi har sett nærmere på i denne delen av undersøkelsen
6 Av de 30 selskapene vi har sett nærmere på i denne delen av undersøkelsen
7 PwC vil komme med en undersøkelse noe senere i år, som omhandler effekten av IAS 39 innen finanssektoren.
8 Av alle selskapene i undersøkelsen, det vil si 134 selskaper.
9 De største selskapene i de ulike bransjene som hadde offentliggjort 1. kvartals rapportering når undersøkelsen ble avsluttet.
